1858
- klikk i bildet -
Fra 2. akt.
GUNNAR (ligesom opvågnende).
Er det en hæslig drøm, der forvilder mig! Du – du bringer Egil hjem!
ØRNULF.
Som du ser; men du må vide, at han har været døden nær.
| Hærmændene på Helgeland 1858
|
||
- klikk i bildet - Fra 2. akt. GUNNAR (ligesom opvågnende). ØRNULF.
|
På Helgeland bor Gunnar med sin stridige kone Hjørdis. Hun er oppfostret på Island hos Ørnulf fra fjordene, der Gunnar vant henne etter å ha fått æren for et bjørnedrap. Når Ørnulf og Sigurd hin sterke begge legger til på Helgeland, er det duket for både oppklaringer fra fortiden og tragiske følger. Hjørdis har alt egget til strid mellom Gunnar og Kåre Bonde, og Kåre Bonde har bortført deres sønn. Det stelles til gjestebud for å skape fred etter gamle konflikter, men Hjørdis er ikke tilfreds. Hun innbiller Gunnar at Ørnulf er i ledtog med Kåre Bonde for å drepe sønnen, og slik egger hun Gunnar til å drepe Ørnulfs sønn Thorolf. Da Ørnulf kommer tilbake, har han reddet lille Egil fra døden, men mistet alle sine egne sønner. Dagny, Sigurds kone og Hjørdis’ fostersøster, forteller nå at det faktisk var Sigurd som drepte kvitebjørnen; det var et håndslag for at Gunnar skulle få kvinnen han elsket. Hjørdis føler seg hånet og sverger hevn over Sigurd, som hun alltid har elsket. Hun dreper ham, men i dødsøyeblikket erklærer Sigurd seg kristen. De aldri vil møtes igjen. Hjørdis tar sitt liv, og de gjenlevende i dramaet ser henne ri over himmelen til Valhall. | |